Hva var Google+? Historien om Googles sosiale nettverk

Google+ (uttales «Google Plus») var Googles store satsing på et sosialt nettverk, lansert i 2011 som et direkte svar på Facebook. I noen år ble det snakket om som Facebooks farligste utfordrer, men i dag finnes tjenesten ikke lenger for vanlige brukere. Googles sosiale nettverk ble stengt 2. april 2019, og mange leter fortsatt etter svar på hva tjenesten egentlig var, hvorfor den forsvant og hva man kan bruke i stedet. Denne artikkelen samler fakta, datoer og dagens alternativer på ett sted.

Viktige punkter

  • Hva: Google+ var Googles sosiale nettverk, Googles svar på Facebook.
  • Levetid: lansert 28. juni 2011, stengt for vanlige brukere 2. april 2019.
  • Kjennetegn: Kretser (Circles) for presis deling og Hangouts for gruppevideosamtaler.
  • Hvorfor nedlagt: svært lav bruk (ca. 90 % av øktene under fem sekunder) og to sikkerhetsfeil i API-et.
  • Bedriftsversjonen: levde videre som Google Currents, men ble lagt ned 5. juli 2023.
  • I dag: funksjonene er spredt over Google Chat (Spaces), Google Meet og Google Foto, mens sosiale behov dekkes av Facebook, Mastodon, Bluesky med flere.

Hva var Google+?

Google+ var et sosialt nettverk der du kunne opprette en profil, dele tekst, lenker, bilder og video, følge andre og ha videosamtaler. Tjenesten lignet på overflaten mye på Facebook: en strøm (feed) med innlegg, kommentarer, en «+1»-knapp som tilsvarte Facebooks «Liker», og mulighet for både privatpersoner og bedrifter til å ha egne sider.

Det som skilte Google+ fra konkurrentene, var at tjenesten var vevd tett sammen med resten av Googles produkter. Hadde du en Google-konto til Gmail, YouTube eller Android, hadde du i praksis også tilgang til Google+. I en periode krevde Google til og med en Google+-profil for å kommentere på YouTube, noe mange brukere opplevde som påtvunget. Nettopp denne tette koblingen gjorde at Google kunne skryte av svært mange «registrerte brukere» — men som vi skal se, sier registrerte kontoer lite om hvor mange som faktisk brukte tjenesten aktivt.

Google+ var altså ikke bare en app, men et lag som Google forsøkte å legge oppå hele økosystemet sitt. Målet var å knytte sammen søk, e-post, video og deling i én sosial identitet. Det er en viktig del av forklaringen på både hvorfor tjenesten vokste raskt i antall kontoer, og hvorfor den til slutt ble lagt ned.

Kort historie: fra lansering til nedleggelse

Google+ hadde en relativt kort levetid på under åtte år. Her er de viktigste holdepunktene, basert på Googles egne kunngjøringer og samtidig pressedekning:

  • 28. juni 2011: Google+ lanseres som en lukket, invitasjonsbasert testversjon. Prosjektet ble ledet av Googles daværende visepresident Vic Gundotra, sammen med Bradley Horowitz.
  • 20. september 2011: Tjenesten åpnes for alle, uten at man trenger invitasjon.
  • 7. november 2011: Google+ Pages lanseres, slik at bedrifter og merkevarer kan ha egne sider.
  • 26. januar 2012: Aldersgrensen senkes, og personer fra 13 år kan opprette konto.
  • 8. oktober 2018: Google kunngjør i blogginnlegget «Project Strobe» at forbrukerversjonen skal legges ned, opprinnelig med sikte på august 2019.
  • Desember 2018: Etter at en ny programvarefeil blir oppdaget, fremskyndes nedleggelsen til april 2019.
  • 4. februar 2019: Det blir ikke lenger mulig å opprette nye Google+-profiler.
  • 7. mars 2019: Googles programmeringsgrensesnitt (API) for Google+ stenges for utviklere.
  • 2. april 2019: Forbrukerversjonen av Google+ stenges, og innholdet slettes.

Google+ var ikke det eneste Google-produktet som ble kjøpt opp eller lansert med store ambisjoner for så å bli lagt ned. Et annet eksempel er BumpTop, 3D-skrivebordet som Google kjøpte og la ned. Historien om Google+ sier derfor også noe generelt om hvordan store teknologiselskaper rydder vekk tjenester som ikke når målene sine.

De viktigste funksjonene i Google+

Google+ hadde flere funksjoner som skilte seg fra Facebook, og noen av dem var reelt nyskapende for sin tid. Her er de mest sentrale.

Kretser (Circles)

Kretser var Google+ sin signaturfunksjon. En krets var rett og slett en gruppe kontakter du selv satte sammen og kunne kalle hva du ville — for eksempel «Familie», «Jobb» eller «Fotballvenner». Poenget var at du kunne styre nøyaktig hvem som fikk se hvert enkelt innlegg: del ett innlegg kun med familien, et annet kun med kollegene.

Dette var en finere kontroll over personvernet enn Facebook tilbød på samme tid, der skillet først og fremst gikk mellom «venner» og «offentlig». I praksis viste det seg likevel at mange brukere syntes det ble tungvint å sortere kontakter i kretser, og funksjonen ble aldri den folkeforenkleren Google håpet på.

Hangouts (videosamtaler)

Hangouts var Google+ sin gruppevideosamtale. Du kunne ha videomøte med opptil ti personer samtidig, og de som deltok kunne for eksempel se en YouTube-video sammen under samtalen. For mange var dette den mest populære delen av Google+, og funksjonen levde faktisk videre etter at selve nettverket forsvant — først som den egne appen Google Hangouts, og senere delt opp i Google Meet (videomøter) og Google Chat (meldinger).

Sparks, +1 og andre funksjoner

Utover kretser og Hangouts hadde Google+ en rekke mindre funksjoner:

  • Sparks: en innholdsstrøm basert på interessene dine, som foreslo artikler og videoer du kunne dele videre.
  • +1-knappen: Googles svar på «Liker», som også dukket opp rundt om på nettet og i søkeresultater. Mange nettsteder la den inn på egne sider, slik vår egen veiledning om å legge en Google+-knapp på bloggen beskrev i sin tid.
  • Communities (fellesskap): grupper der folk med felles interesser kunne samles og diskutere.
  • Collections (samlinger): temabaserte samlinger av innlegg du kunne følge.
  • Google+ Photos: bildelagring og -deling som senere la grunnlaget for dagens Google Foto.

Hvorfor ble Google+ lagt ned?

Google oppga to hovedårsaker til nedleggelsen: svært lav bruk og to sikkerhetssvakheter i tjenestens programmeringsgrensesnitt. Begge delene ble lagt frem i blogginnlegget «Project Strobe» 8. oktober 2018.

Lav bruk og lite engasjement

Selv om Google+ hadde svært mange registrerte kontoer, var det få som faktisk brukte tjenesten. Google opplyste selv at rundt 90 prosent av brukerøktene på Google+ varte under fem sekunder — altså at folk åpnet tjenesten og lukket den igjen nesten med en gang. Når engasjementet er så lavt, blir det vanskelig å forsvare kostnaden ved å drifte og sikre et stort sosialt nettverk.

En viktig lærdom her er forskjellen mellom registrerte brukere og aktive brukere. Fordi en Google-konto ga «automatisk» tilgang til Google+, så tallene imponerende ut på papiret, men den reelle aktiviteten lå langt under det som trengs for å hevde seg mot Facebook. Til sammenligning er det stor forskjell på å stå på listen over verdens mest besøkte nettsider og å ha brukere som faktisk blir værende på tjenesten.

Sikkerhetshullene i API-et

Den utløsende faktoren var personvern. Google fortalte i oktober 2018 at en feil i Google+ sitt API hadde gjort det mulig for tredjeparts utviklere å få tilgang til profildata — som navn, e-postadresse, yrke og alder — selv for felter som brukeren hadde satt til ikke å være offentlige. Feilen hadde ligget der fra 2015 til mars 2018 og berørte opp mot rundt 500 000 kontoer. Google sa de ikke hadde bevis for at dataene var blitt misbrukt, men at feilen likevel var alvorlig nok til å stenge tjenesten.

I desember 2018 kom en ny melding: en annen feil, innført med en programvareoppdatering i november, hadde i seks dager gitt apper tilgang til profildata for anslagsvis 52,5 millioner brukere. Det var denne andre feilen som fikk Google til å fremskynde nedleggelsen fra august til april 2019. Igjen understreket Google at verken økonomiske opplysninger, passord eller ID-numre var tilgjengelige, og at det ikke var funnet tegn til misbruk.

Hva skjedde med dataene og bedriftsversjonen?

Da forbrukerversjonen stengte 2. april 2019, ble brukernes innhold på Google+ slettet. Hadde du bilder, innlegg eller sider du ville beholde, måtte du laste dem ned på forhånd via Googles eksportverktøy. Etter stengedatoen var innholdet borte for godt.

Selve nedleggelsen gjaldt imidlertid bare forbrukerversjonen. Bedrifts- og skoleversjonen, som var en del av Google Workspace (tidligere G Suite), levde videre under det nye navnet Google Currents. Currents fungerte som et internt sosialt nettverk der ansatte i en organisasjon kunne dele oppdateringer og diskutere.

Også Currents ble til slutt lagt ned. Google pensjonerte tjenesten 5. juli 2023, og dataene ble slettet 8. august 2023. Funksjonaliteten ble flyttet over til Spaces i Google Chat — en samarbeidsløsning som minner mer om kanaler i Slack, og som er integrert i Gmail. Dermed finnes det i dag ingen levende tjeneste med navnet Google+ eller Currents; arven lever videre spredt over Google Chat, Google Meet og Google Foto.

Google+ mot Facebook: hva var forskjellen?

Da Google+ var nytt, var det umulig å snakke om tjenesten uten å sammenligne den med Facebook. Rammeverket så nesten likt ut, og mange begreper og funksjoner lignet. De reelle forskjellene lå i detaljene.

Google+ hadde noen ting Facebook ikke hadde på samme tid: kretser for presis deling, og gruppevideosamtaler (Hangouts) som bare krevde en liten utvidelse i nettleseren. Grensesnittet var også renere og mindre rotete — Google+ manglet mye av det Facebook hadde fylt opp med av spill, applikasjoner og knapper gjennom årene.

Men det var nettopp den store bredden som gjorde Facebook vanskelig å slå. Facebook hadde allerede flere år med nettverkseffekt: vennene dine var der, familien var der, og det var der folk delte livet sitt. Et nytt og renere nettverk er ikke nok hvis ingen av kontaktene dine bruker det. Dette er en gjenganger i historien om sosiale medier, noe du kan lese mer om i vår oversikt over utviklingen av sosiale medier. For å få et inntrykk av hvor dominerende Facebook er i Norge, er det også verdt å se hvilke tjenester som topper listen over Norges mest besøkte nettsteder.

Hva kan du bruke i dag i stedet for Google+?

Siden Google+ er borte, må du bruke andre tjenester for å dekke de ulike behovene nettverket forsøkte å samle på ett sted. Hvilken du bør velge, avhenger av hva du egentlig er ute etter: et bredt sosialt nettverk, et offentlig delingsnettverk, videosamtaler eller et fellesskap rundt en interesse.

  • Vil du ha et bredt sosialt nettverk? Facebook og Instagram er de store, generelle alternativene der de fleste nordmenn allerede finnes.
  • Vil du dele offentlig, som mikroblogg? Mastodon og Bluesky har overtatt mye av rollen det gamle Twitter hadde, med åpne, offentlige strømmer.
  • Vil du ha videosamtaler som Hangouts? Google Meet er den direkte arvtakeren og fungerer rett i nettleseren.
  • Vil du ha fellesskap rundt en interesse? Discord og grupper i Facebook dekker mye av det Communities i Google+ gjorde.
  • Trenger du et internt nettverk på jobben? Spaces i Google Chat er den offisielle erstatteren for Currents.

Tabellen under sammenligner de mest aktuelle alternativene og hvilken Google+-funksjon de tilsvarer.

Sammenligning

TjenesteTypeTilsvarer i Google+PrisOffisiell side
FacebookBredt sosialt nettverkHovedstrøm og siderGratisfacebook.com
InstagramBilde- og videodelingDeling av bilderGratisinstagram.com
MastodonDesentralisert mikrobloggOffentlig strømGratisjoinmastodon.org
BlueskyMikrobloggOffentlig strømGratisbsky.app
Google MeetVideomøterHangouts (video)Gratis / Workspacemeet.google.com
Google Chat (Spaces)Samarbeid og grupperKretser / Communities / CurrentsGratis / Workspaceworkspace.google.com/products/chat
DiscordFellesskap og chatCommunities + HangoutsGratisdiscord.com
LinkedInProfesjonelt nettverkProfil og delingGratis / Premiumlinkedin.com

Vanlige feil og misforståelser om Google+

Fordi Google+ er borte og lenge var omspunnet av myter, lever det fortsatt noen misforståelser. Her er de vanligste, med oppklaring.

  • «Google+ var en fiasko fra start.» Ikke helt. Enkelte funksjoner, som Hangouts og Foto, var populære og ble videreført. Det var selve det sosiale nettverket, ikke alt Google bygget rundt det, som ikke slo an.
  • «Alle Google-tjenester forsvant.» Feil. Det var kun Google+ (og senere Currents) som ble lagt ned. Gmail, YouTube, Google Foto, Meet og Chat lever i beste velgående.
  • «Dataene mine ligger fortsatt lagret hos Google.» Nei. Forbrukerinnholdet ble slettet etter 2. april 2019, og Currents-data etter 8. august 2023. Hadde du ikke eksportert innholdet på forhånd, er det borte.
  • «Google+ ble lagt ned bare på grunn av datalekkasjen.» Ikke bare. Lav bruk var hovedgrunnen; sikkerhetsfeilene var dråpen som fikk begeret til å renne over og bestemte tidspunktet.
  • «Google Hangouts og Google+ er det samme.» Nei. Hangouts var en funksjon i (og senere en egen app ved siden av) Google+, og eksisterte videre en stund etter at nettverket ble stengt.

Vil du ha mer bakgrunn om selskapet bak tjenesten, finner du flere interessante poenger i artikkelen med morsomme fakta om Google.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Finnes Google+ fortsatt?

Nei. Forbrukerversjonen av Google+ ble stengt 2. april 2019. Bedriftsversjonen levde videre som Google Currents, men også den ble lagt ned 5. juli 2023. I dag finnes det ingen aktiv tjeneste med navnet Google+.

Hvorfor la Google ned Google+?

Google oppga to hovedårsaker: svært lav bruk (rundt 90 prosent av øktene varte under fem sekunder) og to feil i tjenestens API som kunne gi tredjeparter tilgang til profildata. Kombinasjonen gjorde det vanskelig å forsvare videre drift.

Hva skjedde med bildene og innleggene mine fra Google+?

Alt innhold i forbrukerversjonen ble slettet etter 2. april 2019. For å beholde det måtte du ha lastet det ned på forhånd via Googles eksportverktøy. Etter slettedatoen er innholdet ikke mulig å gjenopprette.

Hva var forskjellen på Google+ og Facebook?

Google+ hadde kretser for mer presis styring av hvem som så hva, og gruppevideosamtaler (Hangouts). Grensesnittet var renere enn Facebook. Facebook hadde til gjengjeld langt flere aktive brukere og sterkere nettverkseffekt, noe som til slutt avgjorde kampen.

Hva kan jeg bruke i stedet for Google+ i dag?

Det avhenger av behovet: Facebook og Instagram for et bredt sosialt nettverk, Mastodon eller Bluesky for offentlig mikroblogging, Google Meet for videosamtaler, Discord for fellesskap, og Spaces i Google Chat som intern erstatter for Currents.