Jeg mener selv jeg har en litt merkelig musikksmak da jeg liker kommersiell musikk uavhengig av type sjanger. Det at jeg liker kommersiell musikk tror jeg kommer av at jeg selv skriver og produserer musikk og jeg merker ofte at jeg liker sanger sammensatt av høy lydkvalitet, som er godt skrevet tekstmessig og som har talentfulle hoocks.
Det å høre en sang med god og klar kvalitet på lyden, som har en historie og følelse bak seg og samtidig inneholder et godt talent som en gitar-solo eller en god stemme er det beste jeg vet. Det er ikke mange låter som gir alt av dette på en gang, men det kommer noen få en gang i blant. Disse fester seg fort hos meg.
Det retro og de tidløse
Den første låten jeg kan nevne er en Norsk sang skrevet av en av Norges mest populære pop-grupper A-ha. Dette kommer vel av at min mor hørte litt på de. Sangen jeg liker godt er selvfølgelig deres suksessfulle låt «Take on me«.
Michael Jackson var en av mine første helter. Han var en unik og original artist som ikke bare sang, men som også danset som en gud. Dette var underholdning på høyt nivå og jeg hang med. Favorittlåt er «Man In The Mirror«.
Den Engelske gruppa, eller bodybandet som mange kanskje vil kalle det, hadde en meget godt skrevet låt med seg i en lang stund siden.»Back For Good» er en sang som har tidløsheten jeg liker og som gir en god følelese når man hører den. Det er balladen som forsterker følelsene.
En av mine favoritter er også artisten Robbie Williams. Han har en enorm underholdningsverdi og hans sang «Angel» er en av hans største hits. Denne faller jeg for. Nok en gang er det enkelheten, den fine melodien og en behagelig dynamikk som beveger meg.
Hva liker jeg generelt av dagens?
Når jeg tenker meg om har jeg vanskelig for å dra opp låter som ligger på dagens Billboard som tidløse eller som jeg nå kan si at jeg kommer til å like i flere år, men om jeg tenker meg godt om syns jeg Owl City har kommet med noe meget originalt og nyskapende samtidig som at han har klart å skape en helt egen og god sound. «Fireflies» tror jeg er en låt som kan sitte godt og lenge hos mange.
En annen gruppe som har bemerket seg godt hos meg er Edward Maya med «Stereo Love«. Mr. Maya har klart å skape en enkel sound med en unik lead. Trekkspill i seg selv er ikke så spesielt for oss nordmenn, men å ha dette med i en snerten rytme kombinert med en klubblåt har vist seg å være et godt stikk.
Norske rappere er noe jeg ikke har vært fan av, men i det siste har Karpe Diem klart og overtale meg. Deres siste singel «Ruter» en en fet låt som krysser stiler, noe som skaper et meget pent lydbilde for den Norske gjengen. Dette har gjort meg fan av gruppen og jeg må berømme deres profesjonalitet på det siste albumet.
Til slutt vil jeg legge til den tyske gruppa «Italo Brothers» som har klart det mange forsøker på hvert åt. Nemlig å lage årets russelåt. Jeg tviler sterkt på at de lagde denne tilpasset den norske russetiden, men «Stamp on the ground» falt helt rett på plass hos russen 2010. Dette er den beste russelåta siden DJ Aligator kom med sin «Blow my wistle beatch».