Fakta om Facebook: historien, tallene og mytene

Facebook har vokst fra et studentprosjekt på Harvard i 2004 til en av verdens mest brukte tjenester, og underveis har det samlet seg en mengde «morsomme fakta» som deles igjen og igjen på nett. Problemet er at mange av dem er utdaterte, misforståtte eller rett og slett feil – tall fra 2011 lever videre som om de var ferske i dag. Denne artikkelen går gjennom de mest kjente påstandene om Facebook, sjekker dem mot kilder og oppdaterer tallene, slik at du sitter igjen med fakta du faktisk kan stole på.

Hvor stort er Facebook i dag?

Facebook er fortsatt verdens største sosiale nettverk målt i antall brukere, men det er vanskeligere enn før å gi ett eksakt tall. Grunnen er at eierselskapet Meta sluttet å rapportere brukertall for Facebook alene etter fjerde kvartal 2023. Det siste offisielle tallet var da rundt 3,07 milliarder månedlige aktive brukere. Etter dette oppgir Meta i stedet et samletall for hele app-familien.

Meta måler nå «daglig aktive personer» (DAP) på tvers av Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp. I desember 2025 lå dette tallet på rundt 3,5 milliarder mennesker hver dag. Når du ser nyere artikler som fortsatt opererer med «3,07 milliarder Facebook-brukere», er det altså et tall fra 2023 som gjentas – ikke en fersk måling.

Hvor mye tid bruker folk? Også her spriker tallene, fordi de avhenger av hvilke brukere og enheter man teller. Anslag for 2024–2025 ligger stort sett mellom 20 og 35 minutter per dag per bruker, med høyere tall for dem som bare bruker mobilappen og for eldre aldersgrupper. Den gamle påstanden om at «en gjennomsnittlig amerikaner bruker 40 minutter daglig» er med andre ord i overkant – de fleste ferske anslagene er lavere. Vil du sette Facebook inn i en større sammenheng, har vi sett nærmere på utviklingen av sosiale medier fra chatrom til massive nettsamfunn.

Historien bak Facebook – fra «thefacebook» til Like-knappen

Facebook het opprinnelig «thefacebook» da det ble lansert i februar 2004, blant annet fordi domenet facebook.com allerede var i bruk. I de tidlige årene fulgte det med en del designvalg og detaljer som senere er blitt til seiglivede trivia-punkter. Noen stemmer, andre er mer tvilsomme.

Var Al Pacino det første ansiktet på Facebook?

Ja, ifølge den mest siterte kilden var det et ansikt av en ung Al Pacino i den opprinnelige Facebook-logoen. Historien stammer fra boken «The Facebook Effect» av David Kirkpatrick, der det fortelles at bildet øverst på siden var et digitalt bearbeidet portrett – et ansikt dekket av ettall og nuller. Designet tilskrives Zuckerbergs medstudent Andrew McCollum. Det finnes derimot ingen offisiell bekreftelse fra Facebook på hvorfor nettopp Pacino ble valgt, og detaljene varierer mellom kildene. Dette er altså en godt dokumentert trivia-anekdote, men ikke en bekreftet designbeslutning.

Like-knappen het nesten «Awesome»

Den berømte «Liker»-knappen skulle opprinnelig hete «Awesome». Internt ble prosjektet lenge kalt «the awesome button», og ingeniører som Andrew Bosworth, Leah Pearlman og Justin Rosenstein eksperimenterte med både stjerner, pluss/minus og hjerter før knappen fikk sin endelige form. Mark Zuckerberg likte ikke konseptet i første omgang og avviste det da det ble presentert i november 2007. Først 9. februar 2009 ble «Like»-knappen offisielt lansert. Vil du legge en lignende knapp på din egen side, bør du lese om status for Facebooks liker-knapp på nettsiden og dagens alternativer, siden de sosiale programtilleggene har endret seg mye.

Hvorfor er Facebook blått?

Den blå fargen henger sammen med at Mark Zuckerberg er rød-grønn fargeblind. Forklaringen kommer fra Zuckerberg selv i et intervju med The New Yorker i 2010, der han sa at blått er «den rikeste fargen» for ham fordi han ser blått best. Han hadde noen år tidligere tatt en nettbasert fargesyntest og fått vite at han var rød-grønn fargeblind.

Dette er likevel en anekdotisk forklaring, ikke en dokumentert bedriftsbeslutning om designvalg. Blått er dessuten en svært vanlig farge i grensesnitt generelt, fordi den oppleves som nøytral og tillitvekkende. Så påstanden stemmer som et sitat fra grunnleggeren, men den bør ikke presenteres som hele sannheten bak Facebooks visuelle profil.

Hva vet Facebook om deg? Personvern og sporing

Facebook samler inn store mengder data, og flere av de mest delte «faktaene» handler nettopp om personvern. Her er det viktig å skille mellom dokumenterte rettssaker og løse påstander.

Sporer Facebook deg etter at du har logget ut?

Ja, dette har faktisk vært gjenstand for et søksmål som endte med forlik. I februar 2022 gikk Meta med på å betale 90 millioner dollar for å avslutte en gruppesøksmålssak som handlet om sporing av brukere på andre nettsteder etter at de hadde logget ut av Facebook. Sporingen skjedde i 2010 og 2011 og var knyttet til informasjonskapsler (små tekstfiler nettsteder lagrer i nettleseren din) og «Liker»-knapper på eksterne sider. Meta gikk med på å slette dataene som var samlet inn på denne måten, men avviste samtidig at søksmålet hadde noe for seg. Den opprinnelige påstanden om at «Facebook sporer hvilke nettsteder du besøker selv etter at du har logget ut» har altså en reell kjerne – knyttet til en konkret periode og et konkret forlik.

Lagrer Facebook det du skriver, men ikke publiserer?

Her må den populære påstanden nyanseres. En studie fra 2013 av Sauvik Das (Carnegie Mellon) og Adam Kramer (Facebook) undersøkte «selvsensur» – altså tekst brukere skriver i statusfeltet, men velger å ikke publisere. Forskerne fant at 71 prosent av de undersøkte brukerne drev med en viss form for selvsensur. Det studien registrerte var imidlertid et signal om hvorvidt en bruker hadde sensurert seg selv, ikke selve teksten. Facebook har overfor blant andre Slate avvist at de samler inn innholdet i upubliserte innlegg. Kritikere påpeker at den samme nettleserkoden teknisk sett kunne fanget opp teksten, men at det er mulig er ikke det samme som at det skjer. Den runde påstanden om at «alt du skriver sendes til serverne selv om du ikke publiserer» er altså en overforenkling.

Ønsker du full kontroll over dine egne data, kan det være nyttig å vite hvordan du sletter Facebook-kontoen din helt – ikke bare deaktiverer den midlertidig.

Pengene: slik tjener Meta penger på Facebook

Facebook tjener nesten alle pengene sine på annonser, ikke på abonnement. Et av de mest gjentatte tallene er at «Facebook tjener 5,85 dollar per amerikansk bruker». Det er en inntekt per bruker (ARPU) fra begynnelsen av 2010-tallet, og det er for lengst utdatert. Meta tjener i dag langt mer per bruker, og mest i Nord-Amerika, der annonsører betaler høyest pris for å nå kjøpesterke brukere. Poenget er at jo flere opplysninger plattformen har om deg, desto mer målrettet – og dyrere – kan annonsene selges.

Gamle påstander om at «Facebook bruker 30 millioner dollar i måneden på hosting» eller «taper 25 000 dollar for hvert minutt med nedetid» er typiske eksempler på tall uten troverdig kilde som sirkulerer videre år etter år. De bør behandles som uverifiserte. Det som derimot er godt dokumentert, er at annonsemodellen er selve forretningsgrunnlaget. Vil du forstå hvordan dette fungerer i praksis, har vi en gjennomgang av digital markedsføring på Meta.

Mark Zuckerberg: lønn, sikkerhet og veldedighet

Mark Zuckerberg har i mange år hatt en grunnlønn på nøyaktig 1 dollar som administrerende direktør. Det stemmer, men det gir et skjevt bilde. Resten av «kompensasjonen» hans dekkes av selskapet i form av sikkerhet og reiser. For 2023 var denne «øvrige kompensasjonen» rundt 24,4 millioner dollar, hvorav mesteparten gikk til personlig sikkerhet for ham og familien, og styret hevet sikkerhetsbevilgningen til 14 millioner dollar i året. Zuckerbergs reelle formue stammer uansett fra eierandelen hans i selskapet, ikke fra lønn.

Påstanden om at Zuckerberg i 2013 ga 1 milliard dollar til veldedighet og ble «tidenes største giver i USA» er nesten riktig. Han og kona Priscilla Chan donerte 18 millioner Facebook-aksjer til Silicon Valley Community Foundation i desember 2013. Aksjene var verdt i underkant av 1 milliard dollar – The Chronicle of Philanthropy oppga 992 millioner – og det var nok til å toppe listen over USAs mest gavmilde givere i 2013. Men «tidenes største» er en overdrivelse: han toppet listen for det ene året, ikke gjennom historien.

Facebook og døden

Et av de mest tankevekkende temaene rundt Facebook er hva som skjer med kontoene til dem som dør. Her har gamle «fakta» blitt grundig oppdatert av faktisk forskning.

Hvor mange døde er det på Facebook?

Antallet avdøde brukere er langt høyere enn de «30 millioner» som ofte oppgis, og det kommer til å vokse dramatisk. En studie fra Oxford Internet Institute, publisert i tidsskriftet Big Data & Society i 2019, modellerte to scenarioer. Dersom Facebook ikke får flere nye brukere, vil minst 1,4 milliarder brukere være døde innen år 2100, og de døde kan passere de levende rundt 2070. Dersom plattformen fortsetter å vokse, kan tallet nå 4,9 milliarder døde brukere innen 2100. Forskerne understreket at dette er ytterpunkter og en kommentar til samtiden, ikke en nøyaktig spådom.

Hva skjer med kontoen din når du dør?

Facebook lar deg bestemme hva som skal skje med profilen din etter at du dør. Du kan utpeke en «arvekontakt» (legacy contact) som får lov til å administrere en minneside av profilen – for eksempel feste et minneinnlegg øverst og bytte profilbilde. Arvekontakten får derimot ikke full innlogging og kan ikke lese private meldinger. Du må være minst 18 år for å velge en slik kontakt, og vedkommende varsles først når kontoen gjøres om til en minneside. Alternativt kan du be om at kontoen slettes permanent når du er borte. Dette er altså en reell og fortsatt aktiv funksjon.

Facebook rundt om i verden

Facebook er blokkert i enkelte land, og Kina er det mest kjente eksempelet. Tjenesten har vært blokkert i fastlands-Kina siden juli 2009, etter uroen i Xinjiang-regionen (Ürümqi-opptøyene), der myndighetene strammet inn internettilgangen for å begrense informasjonsflyten. Blokkeringen gjelder fortsatt, og den rammer også tjenester som X (tidligere Twitter) og en rekke vestlige nettsteder.

Den gamle påstanden om at «Facebook har over 95 millioner brukere i Kina til tross for blokkeringen» bør man være forsiktig med. Noen får tilgang via VPN-tjenester, men det finnes ikke pålitelige, oppdaterte tall på hvor mange det faktisk er. Behandle derfor eksakte brukertall for Facebook i Kina som uverifiserte.

Morsomme fakta – hva stemmer egentlig?

Noen av de mest delte kuriositetene om Facebook er sanne, noen er utdaterte, og noen er rene vandrehistorier. Her er tre av de mest kjente, sjekket mot kildene.

Kan du fortsatt sette språket til «pirat»?

Nei, det går ikke lenger. Facebook hadde i mange år en spøkefull språkinnstilling kalt «English (Pirate)», sammen med varianter som «Upside Down» og «Leet Speak». Disse ble laget via Facebooks fellesskapsoversettelse og var populære rundt den internasjonale «Talk Like a Pirate Day». Innstillingen er imidlertid fjernet fra listen over språk, så den klassiske «faktaen» om at du kan bytte til pirat-Facebook er utdatert.

Mannen som betalte for å bli slått hver gang han åpnet Facebook

Denne historien er faktisk sann, men ofte fortalt upresist. I 2012 hyret Maneesh Sethi – senere grunnlegger av det vanedannende-teknologiselskapet Pavlok – en kvinne via en annonse på Craigslist til å sitte ved siden av ham og gi ham en lett klaps hvert gang han åpnet Facebook i arbeidstiden. Han betalte rundt 8 dollar i timen og hevdet at produktiviteten hans skjøt i været. Eksperimentet varte bare noen få timer, og Sethi har selv sagt at det var det sosiale presset ved å ha noen ved siden av seg, mer enn frykten for klapsen, som gjorde susen. Historien ble viral på nytt i 2021 da Elon Musk kommenterte den.

Kvinnen som ble fengslet for å trakassere seg selv

Også denne stemmer, med en viktig presisering: det handlet om falske profiler, ikke tilfeldig nettmobbing. I februar 2014 ble Michelle Chapman (24) dømt til 20 måneders fengsel ved Truro Crown Court i England. Hun hadde opprettet falske Facebook-profiler i navnet til blant andre faren og stemoren sin, sendt grove meldinger til seg selv fra disse kontoene, og deretter anmeldt meldingene til politiet som om de kom fra familien. Etterforskningen sporet profilene tilbake til hennes egen adresse. Saken ble omtalt som den første i sitt slag i Storbritannia.

Vanlige misforståelser om «Facebook-fakta»

Den største fellen med lister over «morsomme fakta» er at de sjelden oppgir kilder eller årstall. Her er de vanligste feilene – og hvordan du unngår dem:

• Gamle tall som presenteres som ferske. Brukertall, inntekt per bruker og tidsbruk endrer seg hvert år. Et tall fra 2011 sier lite om 2026. Sjekk alltid når tallet er fra.
• Runde tall uten kilde. Påstander som «600 000 hackeangrep hver dag», «1,8 millioner nye liker hvert minutt» eller «27 % av opplastingstrafikken» høres presise ut, men mangler ofte en sporbar kilde. Behandle dem som uverifiserte til du finner opphavet.
• Anekdoter som fremstilles som statistikk. «5 % av briter bruker Facebook under sex» stammer fra enkeltstående spørreundersøkelser med usikker metode, ikke fra offisielle data.
• Overdrivelser av sanne historier. At «flere er drept for å ha fjernet noen som venn» bygger på noen få isolerte voldssaker som er blåst opp til en generell trend. Enkelthendelser er ikke et mønster.
• Funksjoner som er fjernet. Pirat-språket er borte, og mange «triks» fra 2010-tallet virker ikke lenger. Test før du deler.

En god tommelfingerregel: hvis en «fakta» ikke tåler et raskt søk mot en primærkilde, bør du ikke dele den videre. Vil du bygge en seriøs tilstedeværelse på plattformen i stedet for å spre myter, kan du starte med å opprette en Facebook-side for bedriften din.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mange bruker Facebook i 2026?

Meta sluttet å oppgi brukertall for Facebook alene etter 2023, da det siste tallet var rundt 3,07 milliarder månedlige brukere. I stedet rapporterer selskapet nå rundt 3,5 milliarder daglige brukere på tvers av hele app-familien (Facebook, Instagram, WhatsApp og Messenger), målt i desember 2025.

Hvorfor er Facebook blått?

Mark Zuckerberg har forklart at han er rød-grønn fargeblind og ser blått best, og at blått derfor er «den rikeste fargen» for ham. Det er grunnleggerens egen anekdote fra et intervju i 2010, ikke en offisielt dokumentert designbeslutning.

Kan jeg fortsatt endre Facebook-språket til «pirat»?

Nei. Den spøkefulle innstillingen «English (Pirate)», sammen med «Upside Down» og «Leet Speak», er fjernet fra Facebooks liste over språk. Funksjonen var populær rundt «Talk Like a Pirate Day», men er ikke lenger tilgjengelig.

Hva skjer med Facebook-kontoen min når jeg dør?

Du kan på forhånd velge en arvekontakt som får administrere en minneside av profilen din, eller be om at kontoen slettes permanent. En arvekontakt kan blant annet feste et minneinnlegg og bytte profilbilde, men får ikke full innlogging og kan ikke lese private meldinger.

Er Facebook blokkert i Kina?

Ja. Facebook har vært blokkert i fastlands-Kina siden juli 2009, etter uroen i Xinjiang. Blokkeringen gjelder fortsatt og omfatter også flere andre vestlige tjenester. Noen får tilgang via VPN, men pålitelige brukertall for Kina finnes ikke.