Husker du at Google en gang viste et lite portrettbilde ved siden av enkelte søketreff, sammen med navnet på den som hadde skrevet artikkelen? Den funksjonen het Google Authorship, og i noen år gikk mange bloggere og skribenter rundt med en drøm om å bli en «verifisert» forfatter slik at ansiktet deres dukket opp i søkeresultatene. I dag finnes ikke denne ordningen lenger. Denne oppdaterte artikkelen forklarer hva en verifisert Google-forfatter faktisk var, hvorfor Google la funksjonen ned, og – aller viktigst – hvordan du gjør forfatteren synlig i Google i 2026 med metoder som faktisk virker.
Viktige punkter
- Google Authorship er avviklet. Forfatterbilder forsvant fra søk i juni 2014, og hele ordningen ble lagt ned 28. august 2014.
- Google+ er borte. Tjenesten stengte for forbrukere 2. april 2019, så den gamle rel=»author»-koden peker mot en død adresse.
- Du kan ikke lenger «bli verifisert». Det finnes ingen måte å få et portrettbilde ved søketreffene på.
- Slik gjør du forfatteren synlig i dag: tydelig byline og forfatterside, strukturerte data (schema.org Person/author med author.url), sameAs-kobling og godt E-E-A-T-arbeid.
- Test med riktig verktøy: Rich Results Test og Schema Markup Validator – ikke det gamle Rich Snippets-verktøyet.
Hva var en verifisert Google-forfatter?
En verifisert Google-forfatter var en skribent som hadde koblet innholdet sitt til en personlig Google+-profil ved hjelp av en spesiell kode. Når koblingen var på plass, kunne Google vise forfatterens navn og profilbilde direkte i søkeresultatene. Dette rike søketreffet skulle gjøre at innholdet skilte seg ut fra de vanlige blå lenkene og signalisere hvem som sto bak teksten.
Teknisk sett bygde ordningen på en lenke med attributtet rel=»author». Google begynte å støtte denne markeringen sommeren 2011, og den var tett knyttet til Google+, det sosiale nettverket Google lanserte samme år for å konkurrere med Facebook. Ideen var at forfatterbildet skulle gi høyere klikkrate og mer tillit, og mange rapporterte at de fikk flere visninger etter at de ble verifisert.
Kort oppsummert besto den gamle metoden av tre deler: du la en kode i <head>-området på nettstedet, du oppga på Google+-profilen din hvilke nettsteder du bidro til, og du hadde en Google+-knapp på bloggen. Når alt var koblet riktig sammen, kunne forfatterbildet etter hvert dukke opp i Google.
Hvorfor forsvant den verifiserte forfatteren?
Google avviklet Authorship i to steg i 2014, og grunnlaget forsvant helt da Google+ ble lagt ned i 2019. Den som husker funksjonen og lurer på hvorfor bildet forsvant, finner svaret i denne tidslinjen:
- Juni 2011: Google begynner å støtte rel=»author»-markering og forfatterbilder i søk.
- Juni 2014: Google fjerner forfatterbildene fra søkeresultatene. Begrunnelsen var at resultatene skulle bli renere og likere på tvers av mobil og PC.
- 28. august 2014: Google avvikler Authorship fullstendig. John Mueller fra Google kunngjorde at selskapet sluttet å vise forfatterdata og å samle inn data fra rel=»author». Google oppga at funksjonen var mindre nyttig for brukerne enn håpet, at den kunne distrahere fra resultatene, og at fjerningen verken reduserte trafikken til nettsteder eller økte antall annonseklikk.
- 2. april 2019: Google+ stenges for vanlige forbrukere, offisielt på grunn av lav bruk og en sikkerhetsfeil. Dermed forsvant selve profilen som hele Authorship-ordningen pekte mot.
Flere analyser pekte også på at svært få skribenter faktisk tok funksjonen i bruk, og at effekten på klikkraten var mindre enn mange trodde. Da både den synlige gevinsten og den tekniske plattformen var borte, hadde ordningen utspilt sin rolle.
Fungerer den gamle rel=»author»-koden fortsatt?
Nei. Koden gjør ingenting lenger, og du kan trygt fjerne den dersom den fortsatt ligger på nettstedet ditt. Den gamle oppskriften gikk ut på å legge inn en lenke av typen <link rel=»author» href=»…» /> i <head>-området (ofte i header.php i en WordPress-blogg, eventuelt via functions.php), der adressen pekte mot en personlig Google+-profil.
Deretter måtte du gå til din Google+ profil og oppgi at du var bidragsyter til bloggen eller hjemmesiden din. Snarveien dit var en egen innstillingsside – Klikk her var lenken folk brukte for å komme rett til riktig felt. Begge disse adressene peker til en tjeneste som ikke lenger eksisterer, siden Google+ ble lagt ned i 2019. De står igjen her utelukkende som historisk dokumentasjon av hvordan ordningen fungerte, ikke som noe du skal følge i dag.
Siden selve Google+ er borte, er det heller ingen vits i å installere en gammel Google+-knapp. Har du tidligere fulgt oppskriften for å legge en Google+-knapp på hjemmesiden eller bloggen din, kan du fjerne den uten å miste noe – knappen fører bare til en nedlagt tjeneste.
Slik gjør du forfatteren synlig i Google i dag
I 2026 handler forfattersynlighet om å vise tydelig hvem som står bak innholdet og å knytte den personen til en pålitelig identitet på nettet. Google viser ikke lenger forfatterbilder på vanlige søketreff, men hvem som er forfatter betyr fortsatt noe – både for hvordan Google vurderer kvaliteten på innholdet, og for hvordan navnet ditt kan dukke opp i funksjoner som «Om denne forfatteren». Her er de fire grepene som faktisk virker.
Det er verdt å merke seg forskjellen fra den gamle ordningen: målet er ikke lenger å lure frem et bilde, men å bygge en tydelig og gjenkjennelig forfatteridentitet som både lesere og søkemotorer kan stole på. De fire grepene under utfyller hverandre – de virker best når du gjør alle sammen, ikke bare ett av dem.
Lag en tydelig forfatterbyline og en skikkelig forfatterside
Det første og enkleste grepet er å vise et synlig forfatternavn på hver artikkel og å lenke navnet til en egen forfatterside. Forfattersiden bør inneholde en reell biografi: hvem personen er, hva vedkommende kan, relevant utdanning eller erfaring, og lenker til profiler andre steder. WordPress har innebygd støtte for forfatterprofiler, og de fleste temaer viser en forfatterboks automatisk. En god forfatterside er selve ankeret Google kan knytte alle artiklene dine til.
I WordPress fyller du ut feltene «Biografisk informasjon», nettside og visningsnavn under brukerprofilen din. Mange temaer og populære plugins viser så en forfatterboks nederst i innleggene med bilde, kort tekst og lenke videre til forfattersiden. Har bloggen flere skribenter, bør hver av dem ha sin egen fullstendige profil – ikke en felles «admin»-bruker uten navn. Et konkret bilde av en ekte person, ikke en logo eller et ikon, gjør siden mer troverdig for både lesere og Google.
Legg til strukturerte data for forfatter
Strukturerte data er maskinlesbar informasjon du legger i koden på siden, slik at søkemotorer forstår innholdet uten å gjette. For artikler bruker du schema.org-typen Article med en author-egenskap, der du oppgir forfatterens navn og angir om det er en person (Person) eller en virksomhet (Organization). Google anbefaler også å bruke egenskapen author.url, som peker til en side som identifiserer forfatteren – for eksempel forfattersiden eller en profil. Dette hjelper Google med å skille mellom ulike forfattere som har samme navn.
Et viktig prinsipp er at de strukturerte dataene må stemme overens med det en leser faktisk ser på siden. Marker aldri opp titler, priser eller opplysninger som ikke er synlige. Markering av informasjon som ikke finnes på siden, er en risiko – ikke en fordel.
Du trenger ikke skrive koden for hånd. SEO-plugins som Yoast SEO og Rank Math legger automatisk til strukturerte data i et format som kalles JSON-LD, og de bygger en sammenhengende graf der artikkel, forfatter og nettsted knyttes til hverandre. Oppgaven din blir da først og fremst å fylle ut profil- og nettstedsinformasjonen riktig, slik at pluginen har noe korrekt å markere opp. Kontroller gjerne resultatet etterpå, slik at navnet som markeres faktisk er det samme som vises i bylinen.
Koble forfatteren til resten av nettet med sameAs
Egenskapen sameAs lar deg oppgi andre nettadresser som refererer til samme person, for eksempel en LinkedIn-profil eller en side på Wikidata. Dette kalles entitetskobling og hjelper Google med å forstå at det er én og samme forfatter på tvers av flere nettsteder. John Mueller fra Google har forklart at en felles profilside gjør det lettere for Google å gruppere en forfatters sider – uten en slik felles pekepinn kan Google i verste fall anta at to skribenter med likt navn er samme person, eller omvendt.
Bygg troverdighet med E-E-A-T
Den mest varige måten å gjøre forfatteren verdifull på, er å bygge faktisk troverdighet rundt navnet. Google ser etter signaler om hvem som skriver, hvor godt de kan temaet, og om kilden er til å stole på. Skriv om det du faktisk kan, oppgi kilder, hold innholdet oppdatert, og la forfatterens erfaring komme tydelig frem. Dette er den samme grunntanken som ligger bak god SEO og høyere ranking i søkemotorer som Google.
Hva er E-E-A-T, og hvorfor betyr det noe?
E-E-A-T står for Experience, Expertise, Authoritativeness og Trustworthiness – på norsk erfaring, ekspertise, autoritet og troverdighet. Begrepet kommer fra Googles retningslinjer for kvalitetsvurderere, altså de menneskene Google leier inn for å vurdere hvor god søkeresultatene er. Den ekstra E-en for «erfaring» ble lagt til i desember 2022 for å fange opp førstehåndserfaring, for eksempel en anmelder som faktisk har brukt produktet.
Det er en vanlig misforståelse at E-E-A-T er en egen poengsum i Googles algoritme. Det stemmer ikke. Google har selv forklart at det ikke finnes noen direkte «E-E-A-T-score». I stedet er det en samling prinsipper som beskriver hva slags innhold Google ønsker å belønne, og forfatterinformasjon er ett av flere signaler som til sammen bygger dette bildet. Nettopp derfor er en tydelig, troverdig forfatter mer verdt enn noe forfatterbilde noen gang var. Vil du grave dypere i hvordan Google rangerer sider, er det verdt å lese om hvordan nettsiden din kan ranke høyt i søkemotorene.
Sammenligning
| Tema | Google Authorship (før 2014) | Forfattersynlighet i dag (2026) |
|---|---|---|
| Teknikk | rel=»author»-lenke til Google+-profil | schema.org Person/author, author.url og sameAs |
| Plattform | Google+ (nedlagt 2019) | Egen forfatterside + profiler du selv eier |
| Resultat i søk | Forfatterbilde og navn ved treffet | Ikke noe portrett; navn kan vises i «Om denne forfatteren» |
| Formål | Høyere klikkrate via bilde | Troverdighet og entitetskobling (E-E-A-T) |
| Testverktøy | Rich Snippets Testing Tool (borte) | Rich Results Test og Schema Markup Validator |
| Status | Avviklet – koden gjør ingenting | Aktiv anbefalt praksis |
Slik tester du om de strukturerte dataene virker
Etter at du har lagt inn forfatterinformasjon og strukturerte data, bør du kontrollere at Google faktisk kan lese dem. I den gamle oppskriften brukte man Googles Rich Snippets Testing Tool for å se hvordan forfatterbildet ville vises. Det verktøyet finnes ikke lenger på den gamle adressen, så i dag bruker du i stedet ett av disse to:
- Rich Results Test (search.google.com/test/rich-results): Googles eget verktøy som viser om siden er kvalifisert for rike resultater, og hvilke strukturerte data Google støtter.
- Schema Markup Validator (validator.schema.org): et mer generelt verktøy for å feilsøke alle typer schema.org-markering, også de Google ikke bruker direkte i søk.
Begge er gratis. Lim inn nettadressen eller koden, og se om forfatteren og artikkelen blir gjenkjent uten feil. Husk at det kan ta noen dager før Google plukker opp endringer på nettstedet ditt.
Vanlige feil folk fortsatt gjør
Mange bruker tid på råd som var riktige for ti år siden, men som ikke lenger gir noen effekt. De vanligste fallgruvene er:
- Å lete etter rel=»author» eller Google+-koden. Begge er avviklet. Tid brukt på dette er bortkastet, og gammel kode bør fjernes.
- Å tro at et forfatterbilde kommer tilbake i søk. Google viser ikke lenger portretter på vanlige treff. Målet er troverdighet, ikke et bilde.
- Å markere opp informasjon som ikke er synlig. Strukturerte data skal speile det leseren ser, ellers risikerer du å bryte Googles retningslinjer.
- Å hoppe over forfattersiden. Uten en felles side å peke mot blir det vanskelig for Google å samle forfatterens innhold.
- Å jage synlighet uten innhold av verdi. En side som bare selger eller som er tynn på reell informasjon, hjelper ikke uansett hvor godt forfatteren er markert.
Hvem er dette nyttig for?
Rådene over passer for alle som publiserer innhold under eget navn: bloggere, frilansskribenter, bedrifter med fagblogg og nettsteder som vil bygge en tydelig stemme. Jobber du med en WordPress-blogg, er forfatterprofiler og strukturerte data enkle å komme i gang med, og de spiller godt sammen med annet arbeid for å få flere lesere til bloggen din. Er du nysgjerrig på hvordan andre gamle sosiale funksjoner har gått samme vei som Google+, har vi sett nærmere på statusen for Facebook Comments i WordPress i 2026.
Kilder
- Search Engine Land – The Rise & Fall Of Google Authorship For Search Results
- WP Tavern – Google Authorship is Officially Dead
- 9to5Google – Google+ consumer shut down dates
- Search Engine Land – Google’s legacy Structured Data Testing Tool is now gone
- Search Engine Land – Google adds author.url property to identify authors
- Google Search Central – Article (Article, NewsArticle, BlogPosting) structured data
Vanlige spørsmål (FAQ)
Kan jeg fortsatt bli en verifisert Google-forfatter?
Nei. Google Authorship ble avviklet i 2014, og det finnes ingen måte å få et forfatterbilde ved søketreffene på i dag. I stedet jobber du med tydelig forfatterinformasjon, strukturerte data og troverdighet.
Hva skjedde med Google+?
Google+ ble stengt for vanlige forbrukere 2. april 2019. Google oppga lav bruk og en sikkerhetsfeil som årsaker. Alle profiler, knapper og lenker knyttet til Google+ sluttet dermed å fungere.
Må jeg fjerne den gamle rel=»author»-koden?
Det er lurt. Koden gjør ingenting lenger siden den pekte mot Google+. Å fjerne den rydder opp i nettstedet og hindrer at du bruker tid på en død funksjon, men den skader ikke rangeringen om den blir stående.
Gir forfatterinformasjon fortsatt bedre plassering i Google?
Ikke direkte. Det finnes ingen egen poengsum for forfatter eller E-E-A-T. Men tydelig forfatterinformasjon og god troverdighet er signaler som støtter opp under kvalitetsvurderingen Google gjør av innholdet.
Hvordan sjekker jeg at forfatterdataene mine er riktige?
Bruk Googles Rich Results Test eller Schema Markup Validator. Begge er gratis og viser om de strukturerte dataene for artikkel og forfatter leses riktig, eller om det er feil du må rette.
