www i nettadresser: hva det betyr og om du trenger det

«www» er en av de mest gjenkjennelige forkortelsene på nettet, men de færreste vet egentlig hva den betyr eller hvorfor den står der. Kort fortalt står www for World Wide Web, og teknisk sett er det et subdomene som i dag sjelden er nødvendig. Likevel lever forkortelsen videre, både av historiske, tekniske og markedsføringsmessige grunner. Her går vi gjennom hva www faktisk er, hvor det kom fra, forskjellen på en adresse med og uten www, og hva du selv bør velge hvis du driver et nettsted.

Hva står www for?

www står for World Wide Web – altså «verdensveven», selve systemet av sammenkoblede nettsider som vi surfer på via en nettleser. Forkortelsen blir ofte uttalt «ve-ve-ve» på norsk, men betydningen er den samme over hele verden. Det er verdt å rydde opp i en vanlig misforståelse med en gang: www betyr ikke «world side web» eller noe lignende – det er og blir World Wide Web.

En viktig presisering: World Wide Web er ikke det samme som internett. Internett er selve nettverket av datamaskiner og kabler som binder verden sammen, mens World Wide Web er tjenesten som lar oss hente og vise nettsider oppå dette nettverket. E-post, strømming og fildeling bruker også internett, men de er ikke en del av weben. Når vi skriver www foran en adresse, forteller vi altså historisk sett at vi vil nå nettopp web-delen av en tjeneste.

Kort historikk: hvor kom www fra?

www stammer fra starten av weben på begynnelsen av 1990-tallet. World Wide Web ble utviklet av den britiske forskeren Tim Berners-Lee ved forskningssenteret CERN i Sveits, og verdens første nettsted gikk live 6. august 1991 på adressen info.cern.ch. Nettstedet beskrev selve web-prosjektet og hvordan man kunne ta det i bruk.

I de tidlige årene kjørte én og samme server ofte flere tjenester samtidig. For å holde dem fra hverandre ga man hver tjeneste sitt eget navn foran domenet:

• www. – web-serveren som leverte nettsider
• mail. – e-postserveren
• ftp. – filserveren for opp- og nedlasting

www var med andre ord en praktisk etikett som fortalte både mennesker og maskiner at «her ligger nettsidene». Konvensjonen spredte seg raskt, og i mange år var det en innarbeidet vane å skrive www foran enhver nettadresse. Det er denne vanen vi fortsatt ser spor av i dag, selv om den tekniske begrunnelsen stort sett har forsvunnet.

Er www et subdomene?

Ja – teknisk sett er www et subdomene. Et subdomene er et navn som settes foran hoveddomenet og skilles med punktum. I adressen www.vg.no er vg.no selve hoveddomenet, mens www er et subdomene av det. På nøyaktig samme måte kan en organisasjon sette opp mail.vg.no, blogg.vg.no eller shop.vg.no som egne subdomener, hver med sitt eget innhold eller sin egen tjeneste.

Når du setter opp et domene, er det eieren som bestemmer hvilke subdomener som skal finnes og hvor de skal peke. www er altså ikke noe magisk eller påkrevd ord – det er bare det subdomenet som tradisjonelt har blitt brukt til nettsider. Et domene uten noe subdomene foran, for eksempel vg.no, kalles gjerne et nakent domene eller apex-domene (også kalt rotdomene).

Trenger vi fortsatt www i dag?

Nei, i de aller fleste tilfeller trenger du ikke å skrive www. Moderne nettservere og hostingleverandører settes opp slik at de svarer uansett om du skriver www foran adressen eller ikke. Derfor fungerer både vg.no og www.vg.no helt fint, og nettleseren din finner frem til samme nettsted.

Nettlesere gjør dessuten jobben enklere ved å fylle ut resten av adressen for deg. Skriver du bare «vg» og trykker enter, legger de fleste nettlesere automatisk til resten. Vil du lese mer om hvordan ulike nettlesere håndterer adresser og surfing, har vi en egen sammenligning av hvilken nettleser som er best.

Så hvorfor henger www fortsatt igjen? Hovedsakelig av tre grunner: gammel vane, gjenkjennelse i markedsføring, og noen tekniske fordeler som fortsatt kan være aktuelle for den som drifter store nettsteder. De to siste punktene ser vi nærmere på under.

www kontra nakent domene: hva er forskjellen?

For en vanlig besøkende er det ingen merkbar forskjell på www.eksempel.no og eksempel.no – begge fører til samme sted når nettstedet er riktig satt opp. Forskjellene ligger «under panseret», i måten domenet kobles til serveren på. Her er de viktigste.

Teknisk oppsett i DNS

DNS (Domain Name System) er systemet som oversetter et domenenavn til IP-adressen der nettstedet faktisk ligger. Her oppstår en reell teknisk forskjell mellom www og et nakent domene. Et subdomene som www kan peke videre til et annet navn ved hjelp av en såkalt CNAME-post – praktisk hvis nettstedet ditt ligger hos en leverandør eller et innholdsnettverk (CDN) som endrer serveradressene sine over tid.

Et nakent domene (apex) kan derimot som hovedregel ikke bruke en CNAME-post. Grunnen ligger i selve DNS-standarden: en CNAME kan ikke eksistere side om side med de obligatoriske postene (NS og SOA) som alltid finnes på rotnivået av et domene. Derfor må et nakent domene vanligvis peke rett på en IP-adresse med en A-post. Mange leverandører tilbyr i dag egne løsninger (ofte kalt ALIAS eller ANAME) som omgår begrensningen, men det er fortsatt www-varianten som er mest fleksibel rent teknisk.

Informasjonskapsler (cookies)

Informasjonskapsler er små tekstfiler nettsteder lagrer i nettleseren din. Måten de knyttes til et domene på kan spille inn her. Settes en informasjonskapsel på det nakne domenet med et eksplisitt domenefelt (for eksempel Domain=eksempel.no), deles den også med alle subdomener – blogg.eksempel.no, shop.eksempel.no og så videre. For store nettsteder med mange subdomener kan det bli uønsket, fordi kapsler sendes med flere forespørsler enn nødvendig. Ved å legge selve nettstedet på www kan man holde kapslene unna de andre subdomenene. For de fleste små nettsteder har dette ingen praktisk betydning, men det er en av grunnene til at enkelte store aktører fortsatt foretrekker www.

Ytelse, CDN og lastbalansering

Fordi www kan bruke en CNAME-post, er det enkelt å la subdomenet peke mot et innholdsnettverk (CDN) eller en lastbalanserer som fordeler trafikken på flere servere. Dette gir bedre oppetid og raskere lasting for besøkende verden over. Et nakent domene kan også kobles til slike tjenester, men oppsettet er ofte mindre fleksibelt og avhengig av at leverandøren støtter ALIAS/ANAME. For den som bygger et stort nettsted, er dette et reelt argument for å bruke www som hovedadresse.

Hva bør du velge for ditt eget nettsted?

Det viktigste rådet er dette: velg én variant og hold deg til den. Enten du satser på www.dittdomene.no eller bare dittdomene.no spiller mindre rolle – det avgjørende er at den andre varianten videresendes til den du har valgt. Da unngår du at nettstedet ditt fremstår som to forskjellige adresser.

Bruk en 301-videresending

En 301-videresending er en permanent omdirigering som sender både besøkende og søkemotorer fra den ene adressen til den andre. Setter du for eksempel opp at www.dittdomene.no automatisk sender til dittdomene.no (eller omvendt), vil alle lenker og all autoritet samles på én adresse. Uten en slik videresending risikerer du såkalt duplisert innhold, der søkemotorer ser det samme innholdet på to adresser og blir usikre på hvilken de skal vise i søkeresultatene.

Velg samtidig riktig protokoll

Når du først rydder i adressen, bør du også sørge for at nettstedet kun kjører på den sikre https-varianten, ikke den gamle http-varianten. https krypterer trafikken mellom besøkende og serveren og er i dag en forventet standard. Driver du WordPress, kan et verktøy som beskrevet i vår gjennomgang av Really Simple SSL hjelpe deg med å tvinge all trafikk over på https. Da ender du opp med én tydelig, kanonisk adresse – for eksempel https://dittdomene.no – som alt annet peker mot.

Tenk gjennom oppsettet fra start

Skal du i gang med et helt nytt nettsted, lønner det seg å bestemme www-spørsmålet tidlig, før du begynner å dele lenker og bygge innhold. Vi har en egen guide til deg som vil bygge din egen hjemmeside, og flere konkrete råd i artikkelen om kriterier for en effektiv nettside. Jo tidligere du låser adressestrukturen, jo mindre opprydding får du senere.

www og markedsføring: gjenkjennelse teller

Selv om www er teknisk valgfritt, har det beholdt en tydelig rolle i markedsføring. Prefikset gjør det umiddelbart klart at det er snakk om en nettadresse. Mange domenenavn kan nemlig lett forveksles med vanlige ord eller setninger, og et «www.» foran signaliserer tydelig at «dette er en nettside du kan besøke».

Du ser det godt i reklame, på plakater, i avisannonser og på emballasje: en adresse presentert som www.merkevare.no leses intuitivt som en lenke, mens bare «merkevare» kan tolkes som hva som helst. Samtidig har trenden de siste årene gått mot kortere og renere adresser uten www, særlig blant nyere merkevarer som ønsker et moderne uttrykk. Begge deler fungerer – det handler om hvilket inntrykk du vil gi. Når du lager lenker på egne sider, er det uansett lurt å forstå hvordan en lenke er bygd opp; se vår enkle guide til hvordan du lager en HTML-lenke.

Vanlige misforståelser og feil

Rundt www florerer det en del myter og praktiske fallgruver. Her er de vanligste – og hvordan du unngår dem.

• «www betyr world side web». Nei. Det står for World Wide Web. Dette er den vanligste feilen, og den dukker opp overraskende ofte.
• «www er en del av selve domenet». Nei – www er et subdomene som eieren selv velger å bruke eller la være. Selve domenet er navnet pluss toppdomenet, for eksempel vg.no.
• «Du må skrive www for at det skal fungere». Nei, moderne servere svarer på begge varianter. Opplever du at kun den ene virker, er nettstedet feil konfigurert eller mangler en videresending.
• «Det spiller ingen rolle om jeg bruker begge variantene om hverandre». Jo, det gjør det for søkemotorer. Uten en 301-videresending til én kanonisk adresse risikerer du duplisert innhold og svakere synlighet i søk.
• «www og WWW er forskjellige adresser». Nei, domenenavn skiller ikke mellom store og små bokstaver. www.vg.no og WWW.VG.NO fører til nøyaktig samme sted. (Det som står etter domenet, altså stien til en bestemt side, kan derimot være forskjell på store og små bokstaver.)

Hvordan sjekker du hvilken variant et nettsted bruker?

Vil du vite om et nettsted kjører på www eller det nakne domenet, er det enkelt å finne ut. Skriv adressen uten www i nettleseren og trykk enter – ser du at adressefeltet automatisk bytter til en www-adresse (eller omvendt), vet du hvilken variant som er den valgte hovedadressen. Mange nettlesere skjuler riktignok www i visningen, så du må gjerne klikke i adressefeltet for å se hele adressen.

For eiere som vil kontrollere oppsettet grundigere, finnes det gratis nettbaserte verktøy som viser DNS-postene for et domene. Der kan du se om www er satt opp som en CNAME- eller A-post, og om videresendingen mellom variantene faktisk svarer med en 301-status. Opplever besøkende at nettstedet «ikke finnes» når de utelater www, er det nesten alltid en manglende videresending som er årsaken – ikke et problem med selve domenet.

Spiller www noen rolle for søkemotoroptimalisering?

Selve valget mellom www og nakent domene påvirker ikke rangeringen din i Google – ingen av variantene er «bedre» for SEO i seg selv. Det som derimot betyr noe, er at du er konsekvent. Lar du både www- og den nakne varianten svare med samme innhold uten videresending, kan søkemotorer tolke det som to adresser med duplisert innhold. Resultatet er at lenkeverdi og autoritet splittes på to adresser i stedet for å samles på én.

Løsningen er den samme 301-videresendingen vi beskrev over, gjerne supplert med en «kanonisk» henvisning i koden som peker på den foretrukne adressen. Da forteller du søkemotorene tydelig hvilken versjon som gjelder, og all verdi samles der. Dette er et lite grep som gir ryddigere statistikk og mer forutsigbar synlighet i søk – uten at selve www-valget i seg selv flytter deg opp eller ned i resultatene.

Hvem bør bry seg om www?

For deg som bare surfer på nettet, har www ingen praktisk betydning lenger – skriv det eller la det være, du havner samme sted. For deg som eier eller drifter et nettsted, er det derimot verdt å ta et bevisst valg. Store nettsteder med mange subdomener, tung trafikk eller CDN-oppsett har gjerne mest å hente på www-varianten på grunn av CNAME-fleksibiliteten og kontrollen over informasjonskapsler. Mindre blogger og bedriftssider kan trygt velge det som ser best ut, så lenge den andre varianten videresendes. Det eneste virkelige feilgrepet er å la begge variantene leve side om side uten videresending.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva står www for?

www står for World Wide Web, selve systemet av sammenkoblede nettsider vi surfer på via en nettleser. Det betyr ikke «world side web» eller noe annet – forkortelsen er World Wide Web over hele verden.

Må jeg skrive www foran nettadressen?

Nei. Moderne servere svarer uansett om du skriver www eller ikke, og nettleseren finner frem til samme nettsted. www er i praksis valgfritt for vanlige brukere.

Hva er forskjellen på www.eksempel.no og eksempel.no?

For besøkende er det ingen merkbar forskjell når nettstedet er riktig satt opp. Teknisk er www et subdomene som kan bruke en CNAME-post, mens det nakne domenet (eksempel.no) vanligvis må peke rett på en IP-adresse med en A-post.

Bør nettstedet mitt bruke www eller ikke?

Begge deler fungerer. Det viktigste er å velge én variant og sette opp en 301-videresending fra den andre, slik at du unngår duplisert innhold og samler all autoritet på én adresse.

Hvorfor fungerer noen nettsteder bare med www eller bare uten?

Da mangler nettstedet som regel en videresending mellom de to variantene, eller DNS-oppsettet er ufullstendig. Et riktig konfigurert nettsted svarer på begge og sender besøkende videre til den valgte hovedadressen.